Hvorfor kunst og kultur betyr noe for oss alle.
For noen år siden leste jeg et intervju med kommunaldirektør Bjørn Fauchald i Vestre Toten kommune. Han sa:
«For mange som vurderer å bosette seg i vår region, vil mangfold og kvalitet i kulturtilbudet være vesentlig for både bolyst og blilyst.»
Jeg syntes dette var så klokt sagt at jeg har tatt vare på sitatet.
I forrige uke var jeg på kunstutstillingen Projectroom HVEEM. En eventyrlig opplevelse som mange totninger besøkte, men også flere tilreisende. Blant annet fra Oslo og Lillehammer.
Jeg er nok litt over gjennomsnittet interessert i kunst og kultur. Ikke fordi jeg er spesielt kyndig, men fordi det gir meg frihet til å føle, tenke, reflektere og lære. Og fordi jeg møter nye mennesker som ofte tenker annerledes enn meg. Kanskje er jeg egentlig mer interessert i mennesker enn i kunst og kultur? Eller kanskje henger det sammen 😉
«All kunst inneholder et svar på hva mennesket er.«- Georg Brandes
Mange har hørt meg kalle Peder Balke-senteret for mitt lille terapisted. Spesielt om sommeren – med utstillingene i galleriet, hagen, Tepaviljongen, historiene, Mjøsa, Mårråstund på lørdager, butikken, kafeen – og ikke minst skulpturen «Vandreren» av Henning Olav Espedal.
I sommer trekker også utstillingen «Tyrmi/Furunes» mange besøkende til Peder Balke-senteret og Toten. Hanne Tyrmi og Anne Karin Furunes er begge spennende og anerkjente kunstnere, med solide navn både nasjonalt og internasjonalt. At de velger å stille ut her på Toten, er i seg selv en stor anerkjennelse av Peder Balke-senteret som visningssted.
Også er det selvsagt Balkes egne veggmalerier. Fremdeles er Balke kanskje mer kjent ute enn hjemme, men det er i ferd med å endre seg. Enten vi er kunstinteresserte eller ei, kjenner vi nok alle på en viss stolthet over at vår egen Peder Balke har vært utstilt i selveste National Gallery i London, og som én av bare to norske kunstnere. Edvard Munch er den andre. Peder Balke har også fått hedersplass i den skandinaviske salen på Musée du Louvre i Paris, med hele 26 verk.
I den andre enden av kulturskalaen finner vi Urbane Totninger. På ingen måte bakenfor, eller mindre betydningsfulle. Tvert imot! De trekker enda flere tilreisende til Toten og teltet sitt, midt i en kultur- og næringspark med rik industrihistorie. Her legger også Skibladner til på sine rundturer om sommeren, og er man heldig er også Vedfyrt på plass med sine fantastisk smakfulle pizzaer.
«Kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap.» – Tor Åge Bringsværd
Det går en skulptursti langs Mjøsa fra Melkefabrikken til Peder Balke-senteret, der både Ansgar Ole Olsen sitt «Visir» vises og ikke minst «Allium» av Sverre Wyller. Siste nevnte er populært, og litt stolt, kalt «Lauken» på folkemunne. Det produseres mye løk her på Toten, og «Lauken» oppleves nok som et slags landemerke for kommunen – tror jeg 🥰
Hva betyr da alt dette for Østre Toten kommune – med sitt frodige landskap, Mjøsa og noen av landets største matprodusenter? Betyr kunst og kultur noe også for dem? Jeg tror det. Kunst og kultur tilhører oss alle – på vår felles mannskapsliste.
Som Bjørn Fauchald sa: Et rikt kunst- og kulturliv gir kommunen identitet som et godt sted å bo – «vesentlig for både bolyst og blilyst». Og med det følger kompetanse, næringsliv, arbeidsplasser og kommuneøkonomi.
I en tid der et urolig, uforutsigbart og skremmende verdensbilde trenger seg inn i livene våre, tror jeg vi trenger kunst og kultur, mer enn noen gang. Som motvekt – og kanskje som modig motstander mot ondskap og krig.
Stolt av Toten hilsen fra Helene i Totenvika 🥰
