«Jeg velger meg april»- skrev vår egne Bjørnstjerne Bjørnson.
Et dikt som på Bjørnsons vis gir rom for forundringer om forandringer og fornyelser. Kanskje også noen utfordringer til å tenke nytt. Like aktuelt i dag som den gangen i 1869, da Bjørnson ble invitert til å skrive et vers til årets måneder i en dansk kalender. At Bjørnson «valgte» seg april, mener man viser til hans humoristiske sans, siden alle de andre månedene allerede hadde fått sine vers. Jeg tenker det også viser til forfatterens lune kløkt og evne til å se stort på det lille.
«April sa han. Ikke som en start men som en tilstand «
Uten sammenligning, har låtskriver og musiker Terje Nilsen også valgt seg april i sin for meg nydelige vise med samme navn. Ei vakker lavmælt vise, men som på Terje Nilsens vis lokker frem både gjenkjennende smil og gode minner. Sånn er det litt med oss i denne lille fredfulle steinrøysa nord i verden. Vi lengter til vår.
Noen har kalt han Nord Norges svar på Leonard Cohen, men Terje Nilsen var nok mer seg selv, og skrev sanger som denne. Stillferdige og fulle av varme, men likevel med budskap om lengsel og forundring om forandring og fornyelse – som Bjørnstjerne Bjørnson. Mest kjent er han kanskje for sangen om Mjelle. Ei vakker vise, med en lun og klok tekst, om et eventyrlig sted, vakker natur, og nydelige minner om ungdommelige drømmer, lengsler og snille opplevelser.
Vess aille hadde funnet sæ et Mjelle
Ei stille strand som fylte dæm med fred
Der de kun sætt sæ ned i ly av fjellet
Og tenk i gjennom tingan en gang te
Da hadde kanskje verden vært en ainna
Og sinte rop blitt overdøvd av sang
Førr bølgan som bryt brått opp etter stranda
De trekk sæ stilt telbake kvær en gang
Egentlig venter jeg litt på våren hele året, kanskje hele livet😉
Lyset, fuglene, hestehoven, de gjenglemte små flekkene av snø, som liksom ikke helt våger å tro det er vår. Vannet som sildrer, bruser, buldrer, tar seg modig til rette, og opprørsk lager sine egne veier mot frihet i et større vågestykke.
Luktene av våt jord og gjødsel!
Fuglene som skvalder og øver seg til vårens blandete korkonsert🎶
Solen som varmer, forfører oss og lurer oss til å frisindig kaste luer og skjerf, og gå barbeint i småsko.
Følelsene av takknemlighet for å kunne bo i vakre Totenvika, i et land på en fredfull kant av en urolig verden.
Nesten litt som en naiv og koselig ungdomsforelskelse, der alt enda er mulig og håpet er lyse grønt. Et latterkick for hjertet. En vitaminpille, et ungdomsserum. Kan det kanskje være at våren i seg selv har anti age effekt?
Det kan føles litt sånn, på tur langs Mjøsa med Terje Nilsen på øret. Gode minner. Plutselig ser jeg Marit, min beste venninne fra bekymringsfrie ungdomsår. Hun og mannen er også flyttet til vakre Totenvika, og er nå også på tur langs Mjøsa.
Vi er nok blitt lyse i luggen begge to. Rynker? Hvem bryr seg? Vi bekymrer oss fortsatt ikke nevneverdig. Klokken er så vidt passert kirketid. Da passer det fint med en liten boblende lunsj på terrassen. Livet er slett ikke det verste vi har 🥰
Boblende påskehilsen 🐣fra Helene i Totenvika
